Finansakrobaten.no

E24
“Aker Biomarine forsøkte å true norske myndigheter med å flagge ut hvis de mistet en trålkonsesjon, men trakk trusselen da de innså konsekvensene.”
]Røkke truet med utflagging

Montro om ikke staten merket at melkekua deres ristet litt for hardt på grunnmuren til at de våget å presse ham mer, noe som ikke minst også kom til uttrykk i Sylvia Brustad saken.
Kan virke som om Røkke unngår å gå i Hank Rearden-fella, ref Atlas Shrugged

Arne Fredly fremstår som besserwisser! Skal man heller betale dyre gebyrer for at andre skal tape pengene enn å gjøre det selv? Kjøp en indeks – og ikke den gearede. Selg ut tidlig i krisen og tving deg (illusjonen av at markedene var billige i sept 08 lurte mange) til å vente leeenge før du kjøper deg inn igjen.

Fredly: – Dette bør skremme folk bort fra aksjemarkedet

Den negative avkastningen i aksjemarkedet det siste tiåret avliver myten om at langsiktighet er nok. – Folk flest bør holde seg unna aksjer, mener investoren Arne Fredly.

Denne helga markerer ett år siden arbeidsmarkedstallene i USA slo oss i trynet med -533K nye arbeidsledige mot en forventning på -320K. Børsene verden over regagerte spontant, og satte nye bunnoteringer. OSEX stod i 190 når dagen var omme, og media svartmalte og trodde markedene skulle gå fullstendig i bøtta. Best (eller verst) av alle var Argo’s Kim Evjenth som faktisk anbefalte folk å gå short fra det tidspunktet, se link. Du snakker om dårlig risk/reward!

Vi markerer ett år siden nevnte helg, og som i fjor så var det knyttet spenning til dagens arbeidsledighetstall. Disse viste ytterlig forvedring i USA med mindre frafall enn forventet -11K (mot forventet -119K). Børsene reagerer opp, og tror det eller ei men Kim Evjenth er igjen ute i media, og taler nå om BULL prognoser!. Risikoen for en investor er nå at børsene har gått svært langt på forventninger og at man får en korreksjon på bakgrunn av at tallene er indiskontert.

Men hva skal man si om analytikerne? PR-kåte er det såvisst, og det skulle kanskje bare mangle fordi de har en arbeidsgiver som ønsker seg inntekter. Men er det smart å følge rådene deres?

Ansatte i verdipapirforetak er underlagt strenge regler fra Kredittilsynet. De kan bl.a. ikke handle derivater, og aksjekjøp har en bindingstid på ett år for at de ikke skal fristes til å bruke fondskapital til å flytte markedet i retning av sine egne private handler.

Det slår meg at journalister i økonomiaviser burde være underlagt tilsvarende reglement. Ikke bare på grunn av markedene, men også for å sikre journalistisk integritet og kvalitet i den tjenesten de selger. Et lysende eksempel på en sterk vridning fra objektivitet er Hegnar Onlines dekning av REC de siste månedene. Mye kan sikkert sies om REC og den risiko og etter hvert hardere konkurranse de opererer under, men noen ganger så kommer det svært tydelig frem at journalister har en annen agenda enn å tilby kritisk journalistikk.

Det hele må sees i større sammengheng for å se mønsteret av påtrykk av negativ vinkling, men Hegnar Online la kronen på verket i dag med å plukke ut en setning fra en analytiker som (inne i artikkelen) uttaler at han ser 70% oppside på REC aksjen. Tittelen på artikkelen er “De (Hafslund) burde solgt alle REC aksjene”. I selve artikkelen står det at analytikeren begrunner denne bisetningen med at det ville vært det mest industrielt fornuftige for Hafslund selv å frigjøre mest mulig kapital til sin kjernevirksomhet. Analytikerens syn på REC var ellers positivt.

Nå kan man selvsagt ikke si noe sikekrt om et enkelt case, observert fra utsiden, men det slår oss altså at de kanskje ikke ville vært dumt å underlegge økonomijournalister et strengere reglement. I dag er det kun innsideinformasjon (ref: Rune Brynhildsen-saken) som får fokus fra Kredittilsynet. Et generelt regleverk med bindingstid på aksjekjøp ville gjort det endra mindre attraktivt å manipulere markedet, uten at man må undersøke enhver sak.

Det finnes en rekke kognitive faktorer som spiller inn på investorer. Disse referes ofte til som “biaser” innen Behavioural Finance.

En bias er Investment Achoring. Det som kjennetegner denne er at man kan ha en tendens til å forankre prisen mentalt til det den har vært historisk, slik at man anser ny pris for billig eller dyr kun utfra forskjellen målt mot historisk pris.

Et klar teksempel på dette er DNO i dag, hvor aksjen falt 55% fra morgenen på usikkerhet om deres operasjoner i Irak. Aksjen har lenge vært handlet over 7 kroner, og mange aksjonærer strømmer til for å kjøpe aksjen på 3 kroner fordi dagens dramatiske fall blir sett på som et røverkjøp. De inntar jo da en skyhøy risiko, siden DNO uten Irak-kontrkatene antagelig er verd mye mindre en dagens kurs. Klarer man å legge følelsene og de mentale forestillingene om hva som er billig, til side, så er det en ting man kan si med sikkerhet, og det er at de politiske prosessene rundt deres Irakiske engasjement vil forbli usikre i lang tid fremover. Risikoen er fortsatt like stor på nedsiden som oppsiden, selv om man fort skulle anta at aksjen er på sitt aller billigste.

Klarest eksempel på fenomenet er nok allikevel de som har sittet i DNO siden aksjen bla hausset til 16 kroner i 2006, og som fremdeles argumenterer med dette som fair pris.

Da er Handelsbanken klare med brosjyre for sine råvaresertifikater. Markedsføringen deres er horribel! Dette slipper de løs på menigmann uten videre beskrivelser av forventning i forhold til hvordan råvarepriser oppfører seg. Det er et reklamestunt med begreper som “Er du bull, bear eller chicken?”.

All kritikk som har vært ført mot ETFene deres på aksjeindekser gjelder også her, men med enda større negativ effekt!

For det første:

Instrumentene er gearede. Dvs de beveger seg med dobbelt faktor av underliggende indeks. Sitter man med et slikt sertifikat og underliggende oscillerer X prosent opp og ned flere ganger, så taper et gearet instrument i forhold til underliggende fordi man taper 2X av et høyere beløp enn det man tjener 2X på de positive dagene. Det går på geometrisk avkastning. Dette er velkjent kritikk mot deres aksjebaserte ETFer og tilsier at man bruker dem i korte perioder når underliggende indeks har en retning.

For det andre:

Råvaremarkeder er i større grad “mean reverting” enn aksjemarkeder. Dvs de varierer rundt et gjennomsnitt over forskjellige sesonger, og har i mindre grad en positiv forventning i det lange løp enn aksjer som baserer seg på makroøkonomisk vekst. Buy and hold er sånn sett ikke en annerkjent strategi for langsiktige investorer når det gjelder råvarer.

For det tredje:

Handelsbanken skyver også valutarisikoen over på kundene; dvs USDNOK bevegelsen vil påvirke avkastningen på flere av sertifikatene. Dersom oljen går 2% en dag, aå kan du ikke forvente 4% på sertifikatet dersom kronen styrker seg i forhold til USD.

Konklusjon:

Kombinasjonen gearede sertifikater og oscillerende råvarepriser er derfor oppskriften på tap for investorer som plasserer penger for langsiktig avkastning. At man i tillegg påtar seg stor valutarisiko forsterker bare konklusjonen om at dette er spareinstrumenter man må styre langt unna.

Kredittilsynet advarer mot useriøse aktører i bransjen. Det har vært flere tilfeller den senere tid, bl.a. CLT Solutions og Fileamin Invest. Ingen av dem har godkjennelse til å drive slik virksomhet i Norge. Sistnevnte fremstår dessuten så useriøs ut at den er vel en god nok advarsel i sine egne ordelag.

Kredittilsynet utfører en viktig rolle i den norske finansbransjen, og setter strenge krav til kapitaldekning hos aktørene. Disse strenge kravene var med på å forhindre større problemer her hjemme under kredittkrisen i 2008.

Handelsbanken tilbyr nye fond som handles på børs (ETFer). Man bør etter vår mening være forsiktig med å handle disse i et langsiktig perspektiv, da de er gearede med høye kostnader, så i et volatilt/range marked vil de over tid tape relativt stort i forhold til startpunktet. Det er med andre ord instrumenter for kortsiktige spekulanter.